ENG
by Stefani Erika Papadaki

ESG står for Environmental, Social og Governance og er et rammeverk for rapportering  som brukes til å evaluere selskaper med tanke på hvordan de presterer på bærekraft. Fordi investorer og kunder ber om mer åpenhet rundt bærekraft, er det å avdekke ESG-faktorer i ferd med å bli mer vanlig og viktig for ulike virksomheter. ESG er også sentralt for investorer i beslutningsprosessen når de skal sammenligne selskaper og vurdere potensielle risikoområder knyttet til bærekraft.

Skal man forklare ESG på en enkel måte, så handler ikke ESG om en endelig destinasjon, men om å fokusere på de viktige sakene og til en hver tid vise forbedring. Ettersom markedet og regelverket utvikler seg hele tiden, vil rapportering utvikle seg i takt med dette. Derfor er og vil ESG-rapportering og de tre pilarene herunder være i en konstant transformasjon. Pilarene henger sammen og må integreres i langsiktige strategier.

  • Miljø 

Miljø (E) i ESG fokuserer på innvirkningen selskapet har på planeten. For å dempe klimaendringer og beskytte naturen, tar miljøfokuserte bedrifter strategiske valg for å redusere ressursforbruket, klimagassene og håndtere miljørisikoene. Etter hvert som miljøspørsmål blir mer sentrale, blir det viktigere å vise fremgang samt bevise overfor investorer at eiendommen er så "grønn" som mulig.

  • Sosial 

S-pilaren undersøker selskapets sosiale, kulturelle og menneskelige faktorer som mangfold, inkludering og medarbeiderengasjement. S-pilaren har blitt neglisjert på grunn av det høyere fokuset på miljø (E) de siste årene, samt på grunn av en uklarhet med tanke på å definere og kvantifisere de ulike faktorene. Det sosiale vinner imidlertid terreng, og spesielt etter COVID forventes det at det vil bli høyere fokus på for eks samfunnsansvar.

  • Selskapsstyring

Selskapsstyring handler hovedsakelig om hvordan selskapet drives i form av ledere, styremedlemmer, lederskap etc. og fokuserer på å unngå ting som bestikkelser, korrupsjon og lobbyvirksomhet. Det er viktig å ha kontroll på hvordan ansvaret er fordelt i selskapet for å sikre at styringsstrukturer ikke brukes uhensiktsmessig.

Selv om rapportering av ESG-faktorer er i ferd med å bli vanlig innenfor eiendom, er det den dag i dag ikke obligatorisk med mindre eiendomsselskapet er børsnotert. Det er derfor en del forvirring hos de ikke-børsnoterte selskapene om hvilke data de skal rapportere på og hvilken rapporteringsordning som skal benyttes. 

Noen av de populære ESG-rapporteringsordningene som brukes for eiendom er:

  • Global Real Estate Sustainability (GRESB)
  • European Public Real Estate (EPRA)
  • Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM)
  • Global Reporting Initiative (GRI)
  • Principles for Responsible Investment (PRI)
  • Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)
  • Non Financial Disclosure Regulations (NFDR)

I tillegg til rapporteringsordningene, har EUs taksonomiforordning – som ble publisert i EUs offisielle tidsskrift 22. juni 2020 og trådte i kraft 12. juli 2020 – allerede begynt å påvirke hva selskapene skal rapportere på og hvor deres fokus på bærekraftige handlinger bør ligge. Imidlertid er ikke alle nødvendige detaljer i hele taksonomiforordningen avslørt ennå, da bare to av seks miljømål er publisert. Det er forventet at de resterende fire vil bli publisert innen 2022. De seks miljømålene er:

  1. Begrensing av klimaendringer (publisert)
  2. Klimatilpasning (publisert)
  3. Bærekraftig bruk og bevaring av vann og havressurser (ikke ute ennå)
  4. Omstilling til en sirkulær økonomi (ikke ute ennå)
  5. Forebygging og bekjempelse av forurensning (ikke ute ennå)
  6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer (ikke ute ennå)

EU-taksonomien er fram til i dag det mest komplette forsøket på å sette regulatoriske standarder for ESG, noe som vil ha stor effekt på hva selskaper må avdekke i sine ESG-rapporter. Rapportering og å handle i tråd med dette har vist seg å være en måte å redusere risiko på, samt oppnå konkurransefortrinn. Sammen med EU taksonomi vil ESG-rapportering dessuten gi verdiøkning og økonomiske gevinster. Fordi regelverket nå blir mer og mer sentralt vil vi se flere selskaper med økt bevissthet rundt bærekraft i markedet.

Den beste måten å starte ESG-rapportering på er å komme i gang med selve datainnsamlingen. Jo tidligere, jo bedre. For mange er dette den vanskeligste delen, spesielt for eiendom med store og komplekse datasett. 

Varig® har utviklet en programvare som gjør E i ESG-rapportering enklere. Denne er vanligvis den vanskeligste å innhente og vurdere for eiendom- og eiendomssektorene. Med automatisert datafangst reduseres driftskostnadene, men også tiden som trengs for å lete etter riktig data betraktelig. I tillegg lar rapporteringsverktøyet deg lage automatiske kvartals- og årsrapporter med bare noen få klikk.

Vil du vite mer om hvordan disse verktøyene kan gjøre det enklere for deg å navigere i ESG-verdenen? Kontakt oss her for å avtale  en demonstrasjon.