EU-taksonomien og risikoen rundt «stranded assets» 

EU-taksonomien er i ferd med å gjøre sitt inntog i det norske markedet, og det diskuteres for fullt hvordan Norge skal tilpasse taksonomien til eksisterende regelverk. Bærekraftsrapportering vil bli obligatorisk for store selskaper, men små og mellomstore bedrifter vil også rammes, i lys av nye dokumentasjonskrav og finansieringsvilkår fra banker og investorer. Med alle disse nye kravene som stilles til bærekraft, følger også en risiko for å ende opp med såkalte “stranded assets” – eiendommer som mister verdi fordi de ikke er grønne nok. Hvilke grep kan du som eier av eiendom ta for å unngå å sitte på stranded assets?

I juli 2020 ble EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter lansert. EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hvilke aktiviteter som anses som bærekraftige i henhold til EUs Green Deal, eller EUs grønne vekststrategi - en strategi utarbeidet av Europakommisjonen for å sørge for at EU blir klimanøytralt innen 2050.

Taksonomiens overordnede mål er å dreie investeringer i en grønnere retning, og samtidig øke åpenhet og redusere mulighetene for grønnvasking, i tillegg til å legge grunnlaget for hvordan det skal rapporteres på bærekraft. Ifølge taksonomien er det seks miljømål som legges til grunn for vurderingene:

1. Begrensning av klimaendringer (publisert) 
2. Klimatilpasning (publisert) 
3. Bærekraftig bruk av og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulær økonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensning 
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Eiendomsbransjen står for tiden overfor store omveltninger, og vi kan forvente flere utfordringer knyttet til den grønne omstillingen nå som taksonomien også vil få fotfeste i Norge. Typiske utfordringer kan være alt fra datainnsamling og datakvalitet, til en enda tydeligere forståelse rundt hva det skal rapporteres på. Vi må belage oss på at det kan ta tid før kravene er fullt innarbeidet og synliggjort juridisk, men det vi imidlertid kan forvente, er at eiendomsselskaper som velger å ikke prioritere EU-taksonomien nå, vil øke risikoen for å sitte på såkalte stranded assets i fremtiden.

Hva er stranded assets og CRREM?

CRREM (Carbon Risk Real Estate Monitor) er et forskningsprosjekt finansiert av EU for å håndtere den potensielle risikoen for at eiendommer mister verdi på grunn av regelverket som nå er i stor endring. Ifølge CRREM kan stranded assets forklares som «eiendommer som ikke vil oppfylle fremtidige energieffektivitetsstandarder og markedsforventninger». Slike eiendommer har stor risiko for å bli utsatt for tidlig økonomisk foreldelse. Det faktum at EU har utviklet et omfattende verktøy for å evaluere risiko knyttet til stranded assets, bekrefter at eiendomssegmentet sannsynligvis vil bli et omfattende problem i årene som kommer.

Fem tips for å unngå stranded assets

Å eie stranded assets innebærer at eiendomsverdiene til selskapet ditt synker. For å unngå å havne i en slik situasjon, er det avgjørende å få på plass en strategi for å håndtere denne typen risiko. 

De fem hovedtrinnene er:

1. Samle inn data som allerede er tilgjengelig
   Alle virksomheter samler inn ulike typer data til forskjellige formål og har tilgang til mange KPIer og informasjon. Dette må kartlegges og struktureres, og man trenger et forenklet system hvor de ulike interessentene kan rapportere på de ulike områdene.
   
2. Kartlegg fravikelse av data
   Kartlegg hvilken type data som mangler eller ikke er tilgjengelig, som trengs i det videre arbeidet. Viktighetsgraden av data vil naturligvis variere. Planlegg hvordan det vil være mulig å få tak i dataene. Hvis det er vanskelig å samle inn informasjonen, finn samarbeidspartnere som kan hjelpe til med dette eller ansett ressurser som kan være ansvarlige for prosessen. Et annet alternativ kan være å implementere nye systemer som kan automatisere informasjonsflyten.
3.  Identifiser eiendommene som presterer «dårligst»
   For å kunne sette seg mål og gjøre forbedringer, er det viktig å starte med å identifisere problemområdene først. I den forbindelse må eiendommene sammenlignes med hverandre. Til eksempel vil et eldre bygg gjerne ha et høyere energiforbruk enn et nyere bygg, men det er ikke gitt at det eldste bygget yter dårligst av den grunn. Her må man se bygget i forhold til byggets individuelle forutsetning. I eldre bygg er det ikke alltid enkelt å etterisolere fasade, eller skifte ut vinduer. Å identifisere forbedringsmuligheter med tanke på byggets begrensninger er derfor viktig.
   
4. Sette mål
   Når du har funnet en metode for å samle inn data og informasjon, samt identifisert forbedringspotensialet til hver eiendom, er det viktig å sette seg mål på bygnings- og porteføljenivå. Å kunne vise forbedringer fra år til år er det som betyr noe, ikke nødvendigvis hvordan hver enkelt eiendom presterer individuelt på ett bestemt tidspunkt.
5. Velg en metodikk
   Sist, men ikke minst, må en rapporteringsstrategi eller en metode velges slik at man har en felles fremgangsmåte å forholde seg til når man kartlegger eiendommene. Dette er viktig for å kunne vise til sammenlignbare data fra år til år. På den måten kan relevante interessenter, for eksempel potensielle investorer, forstå hva det refereres til.

Varig® er en bærekraftssoftware som automatisk samler inn og presenterer bærekraftsstatus på en brukervennlig måte. Vår løsning er et sammenlignings- og benchmarkingsverktøy, hvor man kan vurdere og identifisere eiendommenes miljøprestasjoner. Varig tilbyr også automatiserte rapporter på både bygnings- og porteføljenivå, hvor man enkelt kan generere rapporter med bare noen få klikk. Man kan selv velge om man vil hente ut kvartals- eller årsrapporter, hvor sistnevnte er mer omfattende og kompleks. 

Første startpunkt bør være å sette bærekraft på agendaen! Med Varig kan man enkelt komme i gang med bærekraftsarbeidet. Ikke nøl med å kontakte oss for å finne ut hvordan Varig kan hjelpe deg med ditt bærekraftsarbeid.